Well- being

Well-being er opplevelsen av å ha et godt liv. Det innebærer at enkeltpersoner opplever at de er verdifulle borgere som har mulighet til å gjøre gode ting for seg selv og andre. Særlig innebærer det mulighet til å skaffe seg grunnleggende goder som arbeid og utdanning, inntekt og bosted. Det vil også si at man har mulighet til å delta i ulike gode fellesskap, har gode venner og har mulighet til å delta politisk i samfunnet. 

Følgende prosjekter og tiltak fremmer Well- being:

Juridisk veiledning- og hjelp for ressurssvake i samfunnet (Juriss) tar sikte på å forsyne deltagerne med en kompetanse til å styre privat juridisk og økonomiske utfordringer på en forsvarlig måte.

Mange i risikosonen er i en juridisk og økonomisk vanskelighet. Ofte gir de opp og lar det flyte. Eksempelvis inkassosaker, brev fra det offentlige om rettighet/plikt/frister, brev fra lånekassen mv.

De unge kan anse disse utfordringene som uoverkommelige oppgaver når de f.eks. kommer i kontakt med andre offentlige instanser. Å skape forståelse hos ungdommen for det samfunnssystem han/hun lever i, og dennes rolle i dette systemet er en vesentlig fasett i det målet om å gjøre ungdommene kapable til å håndtere situasjoner i eget liv på en god måte og ikke bli demotivert og ubehjelpelig når utfordringer kommer.

Juriss skal som nevnt innrettet seg spesielt mot ressurssvake grupper, gjennom lavterskelrettshjelp, oppsøkende rettshjelpsarbeid og rettsinformasjon, er avgjørende for å øke tilgang til den juridiske bistanden målgruppen behøver og har etter loven krav om å få. Til tross for et omfattende regelverksarbeid med sikte på rettighetsfesting av retten til rettshjelp, er det likevel et stort og udekket behov for fri rettshjelp for denne målgruppen.

Kom 1-7. Konfliktmegling

UmV har lang erfaring innen konfliktmegling og har meglet i en rekke små og alvorlige konflikter. Alt fra bagateller til drap. UmV har meglet til fred mellom ulike gjenger og fått til forsoning i flere drapssaker.

Hva er konflikt?
Konflikt(er) er uoverensstemmelser mellom to eller flere parter, som fremkaller spenninger hos den enkelte. Konflikten har således to aspekter: 1) uoverensstemmelse viser til den sak man er uenig om, 2) mens spenninger viser til forholdet mellom de uenige. Det handler altså om noe, og uenighetene eller misforståelsene påvirker partene. Det er i dette krysningsområdet det utløses energi, som enten kan skape eksplosjoner eller nyutvikling.

Janus -ansikt
I mange konfliktstiler må en se framover i tid og bakover i fortiden. Konfliktløsning forutsetter god forståelse av kultur, miljø, identitet, språk, symboler, konfliktlinjer, maktstrukturer, konfliktmønstre og dynamikk. Konflikter har ulik omfang, mobilisering og utfall. Konflikter er ikke like, men har det felles utfall at det kan gå galt.

Konfliktløsning (KOM 1-7) tar sikte på å bevisstgjøre og gi deltagerne ny kunnskap til å håndtere konflikter. Deltagerne vil tilegne seg en måte å løse konflikter i omgivelsen og sine egne konflikter i hverdagen. Det kan være konflikter i familien, på skolen, blant venner eller med andre systemer som blant annet hjelpeapparatet.

Erfaring
UmVs arbeid innen konfliktmegling har blitt tatt i bruk i over 20 år og har håndtert mange alvorlige og mindre alvorlige konfliktsaker på ulike nivåer frem til akseptable løsninger for alle parter. Les mer om hvordan UmVs konfliktmegling ble evaluert i en Masteroppgave i psykologi ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Oppfølgning
Det er svært viktig å følge opp konflikter over tid uansett utfall. En avsluttet konflikt kan blusse opp i nye sammenhenger hvis partene ikke følges opp.

Ta kontakt med UmV, dersom du har behov for konflikthåndtering og megling eller høre oss snakke om konfliktmegling.

Inkludering for trygghet

- Et samfunnsprosjekt for forebygging av vold, konflikt, kriminalitet og utrygghet i samfunnet.

”Ungdom mot Volds forebyggende arbeid har som mål å hindre utenforskap og hjelpe enkeltpersoner til å gjenvinne sin rettmessige plass i samfunnet. Ungdom mot Vold arbeider individorientert og i samarbeid med relevante samfunnsaktører i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. (…) Målgruppen er unge som står i fare for å bli marginalisert, bli langtidsledige eller utvikle en livsstil som kan gi psykiske og fysiske utfordringer for den det gjelder og omgivelsene. (…)Ungdom mot Vold erfarer at unge som begår kriminalitet mot andre, selv har hatt alvorlige traumatiske opplevelser. Folkehelsearbeidet har derfor også en kriminalitetsforebyggende effekt. "Meld. St. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter", side 41.

Prosjektmål
Bidra til trygghet for alle i samfunnet gjennom inkluderende og kriminalitetsforebyggende
tiltak blant ungdom i risikosonen for eksklusjon og marginalisering.

Målgruppe
Ungdom i risikosonen for eksklusjon, marginalisering, utenforskap mellom 14 – 25 år.

Bakgrunn
Sosial eksklusjon, marginalisering og utenforskap, enten påtvunget eller selvvalgt, gir høyere risiko for:

• utvikling av dårlig psykisk og fysisk helse,
• å bli svakerestilt i arbeidsmarkedet,
• falle utenfor skoleløpet og
• for å begå kriminelle handlinger

Sentrale kjennetegn for ungdom som er i risikosonen er blant annet fremtidspessimisme, lav selvtillit, lav samfunnsdeltakelse og kan oftere komme i konflikt med andre i omgivelsen og i opposisjon mot storsamfunnets idealer.

Prosjektet kan bidra til at ungdom får styrket sin selvtillit, identitet og tilhørighet til og for samfunnsdeltakelse. De vil med andre ord bli motivert og bevisstgjort til aktivt å velge å bli inkludert. For mange ungdom i vår målgruppe er det imidlertid også en utfordring å vite hvordan. Gruppesamtalene vil derfor være sentrert rundt temaene:

• kommunikasjon,
• konfliktløsning og
• samfunnsdeltakelse

Gjennom kunnskap, refleksjon og diskusjon vil målgruppen få økt bevissthet om seg selv og hvilken ressurs de kan være i fellesskapet.

Samarbeidspartnere
Hovedsamarbeidspartnere for dette prosjektet er skoler og andre formelle samarbeidspartnere er friomsorgskontorene og politiet. Øvrige relevante aktører er Universitetet i Oslo

Nettverk

Unge som er marginalisert har ofte ikke et nettverk som dekker behovene. Bygging av nettverk under oppfølgingsfasen er en nødvendig prosess.

Nettverket kan være familie, venner, nærmiljøet eller offentlige hjelpeapparatet, herunder slik at ungdommen i risikosonen blir fanget opp av hjelpeapparatet.

Etableringsprosessen av nettverk for den enkelte kan være ulik, men i hovedsak vil vi arbeide rettet mot aktører innen det offentlige hjelpeapparatet, familie, jevnaldrende, frivillige eller medlemsorganisasjoner, signifikante andre.

Ansvarsgruppe og koordinatorene lokalt vil ha en viktig betydning for oppbyggingen av nødvendig nettverk.I møte med UmV blir de unge en del av et fellesskap hvor ungdommen kan dra nytte av det nettverket som UmV allerede har bygget opp. Relasjonen til den enkelte voksne i UmV bidrar med en trygghet og ulik sosial kompetanseoverføring til ungdommen for å være rustet til å bygge sitt eget positive nettverk.

Tvangsekteskap

Det er straffbart å tvinge noen til å inngå ekteskap. Straff for dette er fengsel inntil 6 år. Medvirkning og forsøk straffes på samme måte jf. strl. §§ 15 og 16.

UmVs kompetanseteam mot tvangsekteskap, kan hjelpe.Ta kontakt med oss, vi har taushetsplikt.

Barne- og likestillingsdepartementet har hovedansvaret for å koordinere arbeidet mot tvangsekteskap.

Hva er tvangsekteskap?
Tvangsekteskap er når du:
1.   ikke kan velge selv hvem du vil gifte deg med
2.   ikke kan velge å være ugift
3.   utsettes for psykisk press, trusler eller tvang om å gifte deg

Tvangsekteskap skjer i grupper hvor det er en tradisjon med arrangerte ekteskap, at foreldre er involvert i å finne ektefelle til barna. Arrangerte ekteskap, hvis det er frivillig og ønsket av dem som skal gifte seg, er lovlig i Norge. Tvangsekteskap er forbudt jf. straffeloven § 253. Dette gjelder også om ekteskapet inngås i utlandet, hvis du bor i Norge.

Straffbart med tvang
I FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter heter det således i vedlegg 3 artikkel 10, jf. vedlegg 5 art. 23, at «[e]kteskap må stiftes på grunnlag av et fritt samtykke av brudefolkene». Disse bestemmelsene er blant annet gjennomført i norsk rett ved ekteskapsloven § 1b, som sier at «[k]vinner og menn har samme rett til å velge ektefelle. Ekteskap skal inngås av egen fri vilje og med eget samtykke».

En som er blitt tvunget til å gifte seg, kan reise sak for å få ekteskapet kjent ugyldig. En slik sak må reises innen seks måneder etter at vedkommende ble fri for tvangen og ikke senere enn fem år etter ekteskapets inngåelse, se ekteskapsloven § 16.

Egoisme er ikke å leve som man selv ønsker å leve. Det er å be andre leve som man selv ønsker å leve. Oscar Wilde