De grunnlovfestede menneskerettighetene utgjør dermed mindretallets vern mot flertallet.

For fire år siden, løftet Stortinget en rekke menneskerettigheter inn i vår viktigste lov, nemlig Grunnloven. Reformen har vært omtalt som den mest omfattende revisjonen av Grunnloven noensinne. Etter Stortingets historiske vedtak 13. mai 2014 inneholder Grunnloven nå en rekke menneskerettigheter.

Norgeslover

Menneskerettighetene springer ut av grunnleggende verdier – frihet, likhet og menneskeverd – som staten og rettsordenen må respektere og verne av hensyn til den enkelte.

Historiske vedtak
Grunnlovfesting av menneskerettigheter gjør at et simpelt flertall av de øverste folkevalgte – stortingsrepresentantene – ikke i ordinær lov kan vedta noe i strid med disse rettighetene.

Mindretallets vern
De grunnlovfestede menneskerettighetene utgjør dermed mindretallets vern mot flertallet. I ytterste fall kan uavhengige domstoler, med Høyesterett i spissen, slå fast at de andre statsmaktene (Stortinget og regjeringen) har brutt Grunnlovens menneskerettigheter. Domstolskontrollen er i seg selv en menneskerettighet.

Juridisk og moralske styrke
Koblingen til menneskerettighetstenkningen gir disse rettighetene deres autoritet, mens grunnlovfesting og domstolskontroll gir dem nødvendig juridisk styrke. Menneskerettighetsvernet bidrar til at Grunnloven, sammen med vårt politiske og rettslige system ellers, på en håndfast måte sikrer både demokratiet og rettsstaten.

Verdiparagraf
Grunnlovens menneskerettigheter bidrar dermed til å oppfylle Grunnlovens formål verdiparagraf, slik det fra 2012 er uttrykt i Grunnloven § 2: «Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.»