De grunnlovfestede menneskerettighetene utgjør dermed mindretallets vern mot flertallet.

I 2014, løftet Stortinget en rekke menneskerettigheter inn i vår viktigste lov, nemlig Grunnloven. Reformen har vært omtalt som den mest omfattende revisjonen av Grunnloven noensinne. Etter Stortingets historiske vedtak 13. mai 2014 inneholder Grunnloven nå en rekke menneskerettigheter.

Norgeslover

Menneskerettighetene springer ut av grunnleggende verdier – frihet, likhet og menneskeverd – som staten og rettsordenen må respektere og verne av hensyn til den enkelte.

Historiske vedtak
Grunnlovfesting av menneskerettigheter gjør at et simpelt flertall av de øverste folkevalgte – stortingsrepresentantene – ikke i ordinær lov kan vedta noe i strid med disse rettighetene.

Mindretallets vern
De grunnlovfestede menneskerettighetene utgjør dermed mindretallets vern mot flertallet. I ytterste fall kan uavhengige domstoler, med Høyesterett i spissen, slå fast at de andre statsmaktene (Stortinget og regjeringen) har brutt Grunnlovens menneskerettigheter. Domstolskontrollen er i seg selv en menneskerettighet.

Juridisk og moralske styrke
Koblingen til menneskerettighetstenkningen gir disse rettighetene deres autoritet, mens grunnlovfesting og domstolskontroll gir dem nødvendig juridisk styrke. Menneskerettighetsvernet bidrar til at Grunnloven, sammen med vårt politiske og rettslige system ellers, på en håndfast måte sikrer både demokratiet og rettsstaten.

Verdiparagraf
Grunnlovens menneskerettigheter bidrar dermed til å oppfylle Grunnlovens formål verdiparagraf, slik det fra 2012 er uttrykt i Grunnloven § 2: «Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.»

Globale verdier
Beskyttelsen av menneskerettigheter, som er nedfelt i Grunnloven, er et uttrykk for en overordnet forståelse av demokratisk styresett. Det gir også Norge et sterkt fundament for å fremme og beskytte disse verdiene både nasjonalt og internasjonalt. Ved å heve menneskerettighetene til å være en del av vår høyeste lov, har Norge satt en klar presedens og forpliktelse til å handle i samsvar med disse universelle prinsippene.

Med denne grunnlovsendringen har Norge styrket sin rolle som en global forkjemper for menneskerettigheter. Ved å institutionalisere disse rettighetene i vår grunnlov, sender vi et sterkt signal til verden om viktigheten av disse rettighetene og vår forpliktelse til å forsvare dem.

Stortingets rolle i denne prosessen er av særlig betydning. Ved å vedta endringer i Grunnloven har de høyeste folkevalgte bekreftet Norges engasjement for å beskytte og fremme menneskerettighetene. Dette bidrar til å sikre at alle lover og politikker som vedtas er i samsvar med disse grunnleggende rettighetene.

I tillegg til å sikre rettighetene til våre egne borgere, forplikter Norge seg også til å fremme disse rettighetene internasjonalt. Norge har alltid vært aktivt engasjert i internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner og har vist lederskap i flere initiativer for å styrke menneskerettighetene globalt.

Endelig understreker den konstitusjonelle forankringen av menneskerettighetene betydningen av uavhengige domstoler. Domstolene fungerer som en viktig balanserende kraft, og sørger for at regjeringen og Stortinget respekterer menneskerettighetene slik de er nedfelt i Grunnloven. Dette systemet av sjekker og balanser sikrer at ingen del av regjeringen kan overstyre de grunnleggende rettighetene til innbyggerne.

Gjennom denne forpliktelsen til å opprettholde menneskerettighetene, har Norge et sterkt grunnlag for å bygge et rettferdig og inkluderende samfunn. Denne grunnlovfestingen av menneskerettighetene hjelper til med å sikre at hver enkelt borger blir behandlet med verdighet og respekt, og at alle har like muligheter til å realisere sitt fulle potensial.