Å ha rett, men ikke å få rett

Ressurssvake når ikke frem i retten

NorgesloverDet sies gjerne at det er forskjell på å ha rett og å få rett. Mange personer har et stort underskudd på rettssikkerhet. Ungdom mot Vold tilbyr gratis rettshjelp.

Publisert forsking om det udekkede rettshjelpsbehovet til ressurssvake grupper i samfunnet, viser at ressurssvake sliter på mange fronter. Mennesker i sårbare situasjoner sliter tungt med å nå frem i rettsapparatet. Flere opplever også å bli behandlet ulikt. Situasjonen beskrives av professor Knut Papendorf som «så alvorlig at den truer rettsstaten vår».

Forvitrer demokratiet?
I rapporten «Rett for alle?» peker Papendorf på hovedkonklusjonen i Makt- og demokratiutredningens sluttrapport om at folkestyret forvitrer, delvis som et resultat av at stadig større deler av samfunnet reguleres juridisk. Papendorfs fokus har vært å se på om kommunenes begrensede økonomi og kampen om ressurser i lokaldemokratiet bidrar ytterligere til å vanskeliggjøre ressurssvakes muligheter til å nå frem rettslig.

Hovedreglene om rettshjelp fra det offentliges side er samlet i rettshjelploven. Av lovens formål rhjl. § 1, fremgår det at: Loven skal sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomisk forutsetninger for å kunne ivareta et behov for rettshjelp av stor personlig og velferdsmessig betydning. At rettshjelp skal være nødvendig, innebærer for det første at det problem en vil ha hjelp til å løse, er av juridisk art, at problemet har en viss aktualitet jf. rhjl. § 15(1), og dessuten at parten selv ikke har forutsetninger for å ivareta sine interesser.

Tvisteloven inneholder også enkelte bestemmelser som tar sikte på å tilgodese den enkeltes behov for rettshjelp. Retten har f.eks. en viss veiledningsplikt når det gjelder prosessuelle spørsmål. men stort sett er juridiske spørsmål – og særlig reglene om prosess – så kompliserte at folk må benytte seg av sakkyndig bistand, først og fremst advokatbistand. Foruten utgifter til advokathjelp – som også kan komme opp i store summer før saken i det hele tatt er reist – vil en part kunne pådra seg ansvar for rettsgebyrer. Og det er ikke alltid bare sine egne utgifter en part må dekke; han eller hun kan også komme til å måtte dekke motpartens omkostninger. Sagt på en annen måte – det koster å få rett.

Er rettshjelpen fri?
At rettshjelpen er «fri», er for øvrig ikke helt nøyaktig, idet en part normalt skal pålegges å dekke en viss egenandel jf. rhjl. § 9. Rettshjelpen må gjelde oppdrag som det er naturlig at advokat her i landet utfører jf. rhjl. § 4(2) 1. pkt. Fri rettshjelp kan etter rhjl. § 2 gis på ulike måter. Det kan gis rettshjelp utenfor rettergang – fritt rettsråd – og det kan gis rettshjelp under rettergang i form av fri sakførsel og i form av fritak for rettsgebyrer. Fri sakførsel vil først og fremst gjelde rettergang for domstolene, men det kan også gis fri sakførsel for saker som behandles ved visse forvaltningsorganer, f.eks. Trygderetten jf. rhjl. § 17.

Komplisert regelverk
I noen saker er fri rettshjelpen helt gratis, mens i andre saker er det en liten egenandel. I noen saker får du fri rettshjelp uansett hvor mye du har i inntekt og formue, mens i andre saker er det bare personer med lav inntekt og formue som får fri rettshjelp.

Eksempler på saker som kan gi fri rettshjelp:

  • Samvær med barn
  • Foreldretvister (Barnefordeling)
  • Skilsmisse/separasjon
  • Oppløsning/samlivsbrudd av samboere
  • Oppsigelse/sagt opp på jobben
  • Erstatning ved personskade
  • Tiltalt for straffbare forhold
  • Oppsigelse av bolig/oppsigelse av leieforhold eller leiekontrakt
  • Klage på vedtak fra NAV (ikke sosialstønad)

Eksempel på saker som gir deg fri rettshjelp uavhengig av inntekt og formue

  • Utsatt for vold
  • Hjelp til å anmelde seksuelle overgrep, misbruk og sedelighetsforbrytelser
  • Barnevernssaker etter at vedtak er fattet
  • Mistenkt for juks på eksamen

Dokumentasjonskrav for fri rettshjelp
For å få rettshjelp må du dokumentere at du har lav inntekt ved å fremlegge siste ligningsattest og siste lønnslipp eller utbetalingsslipp fra NAV.

Enkeltvedtak om fri rettshjelp.
I saker som faller inn under rettshjelpsloven § 11 første og annet ledd, jf. § 14 første ledd, kan også den advokaten/rettshjelperen du oppsøker etter forskrift om fri rettshjelp § 3-2, treffe et enkeltvedtak hvor du innvilges fri rettshjelp. Det er altså advokaten/rettshjelperen som bestemmer om du skal få rettshjelp etter disse reglene, når de økonomiske vilkårene er oppfylt, jf. kapittel 1.

Husk at det er frivillig for advokatfirmaer å påta seg fri rettshjelp (oppdraget). Men Alle advokater/rettshjelpere i Norge har plikt til å orientere om reglene. 

Kontakt UmV for mer informasjon:
Telefon: 22 11 31 11 eller Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.