Kamp komponenter
Programmets komponenter S³ og I³ er overordnet i arbeidet med atferd og holdningsendring og ved praktisk problemløsning i praksis. Komponentene er i sammenheng. Forholdet mellom komponentene er bygd opp ut i fra deres helt eller delvis gjensidig eller enveis utløsende forhold.
Komponenten S³ kan delvis aktivisere deltakeren til interaksjon, men med Komponenten I³ involvere og inkludere deltakeren, kan komponenten S³ automatisk aktivisere deltakeren til å være aktiv deltaker. Ved personlig inkludering og involvering kan LEI-prinsippet forsterkes. Forholdet mellom samtaledeltakerne settes inn i en posisjon til holdningspåvirkning gjennom deltakerens vilje til interaksjon og påvirkning av vedkommendes selvforståelse og situasjonsforståelse.
Komponent S³
S: Selvforståelse komponenten bygger under deltakerens ressonering og forståelse av ”selv´et” og ”jeg´et” og prosesser som foregår hos deltageren.
S: Situasjonsforståelse komponenten bygger på forståelse av mekanismer rundt selvet, nemlig situasjonen deltakeren befinner seg i eller har vært en del av og mulige utfall. Evnen til å tenke analytisk, drøfte, tolke, predikere, planlegge og beskrive konsekvenser av en rett og gal kontekstuell handling.
S: Samfunnsforståelse komponenten bygger på deltagerens selvforståelse og situasjonsforståelse satt i sammenheng med generell samfunnsforståelse. Man er ikke opptatt av den objektive sosiale situasjonen, men hvordan mennesker blir påvirket av sine oppfatninger, forståelse og fortolkninger eller sine såkalte ”konstruksjoner” av sine sosiale omgivelser. Mens situasjonsforståelse utgjør kontekstuelle bilder, er samfunnsforståelse helhetsbilder og ideologisk forståelse av omverdenen på makroprosess.
Komponent I³
I: Inkludering komponenten kan gi deltakeren opplevelse av anerkjennelse, tilhørighet i fellesskapet, medansvar og forpliktelser. Fra første møte med deltageren starter sosial inkludering i tydelig samhandling og aksept. Med inkludering forstås det likeverd og møte deltageren ut i fra hans eller hennes ståsted. Inkludering er utrolig viktig for læring. Ved å bli inkludert lærer en seg hvilke normer og verdier som gjelder i samfunnet. En inkluderende relasjon kan skape tillit som kan føre til positiv selvoppfatning og mestring.
I: Involvering komponenten kan gi deltakeren opplevelse av selvautonomi og rom for aktiv deltakelse og medansvar som fører til utvikling. Med involvering forstås det at deltageren blir møtt som prosesseier i problemløsningen. For at deltakeren skal ha nytte av involveringsprosessen er det nødvendig at den integreres i deltakerens eksisterende kunnskap. En huskeregel er å ikke informere om så mye på en gang at muligheten for repetisjon forsvinner. Informasjonen blir husket best dersom deltakeren selv står for repetisjonen. Det er derfor på sin plass å dele opp informasjonen og servere den i en bit av gangen. Samtidig legge til rette for at deltakeren kan får reflektert mellom hver bit. En vanlig måte å styrke involvering med økt motivasjon er å gi deltakeren tilbakemelding for resultatene.
I: Interaksjon komponenten har fokus på dialogens kvalitet. for å lykkes, uansett i hvilket miljø, har man behov for å kommunisere effektivt. Kommunikasjon kan foregå til tross for at partene ikke samhandler ut i fra samme forståelse. Mellommenneskelig kommunikasjon er selve livsnerven i samhandling og effektiv kommunikasjon er således helt avgjørende forutsetning for programmet. I motsatt tilfelle står vi ovenfor kommunikasjonssvikt med svekket virkning på samhandling, tillit og trivsel. Mindre sammenbrudd i kommunikasjonen kan føre til konflikter, endre spenninger og stress.
Effektiv kommunikasjon gir nødvendig bakgrunnskunnskap og formidler kunnskap som kan omsettes til handling. Kommunikasjonsformen med deltakere bør bygge få forutsetningene om at vi lever i den samme verden, at vi snakker samme språk, at vi har felles forståelse for koder og symboler, at man har grunnleggende handlings- opplevelses fellesskap og en felles orientering til denne verden.
LEI prinsippet
Vedvarende motivasjon krever autentisk og indre motivasjon. Dette er en forutsetning for deltakerens problemløsningsfokus og mestring.
Prinsippet er bygd opp av tre deler; Lyst, Engasjement og Interesse, med innad innvirkende forhold og utløsende virkning på forholdet mellom deltakeren og programansvarlige. Det er en forutsetning at deltakeren har lysten til endring, engasjementet til aktiv deltakelse i prosessene og interessen for å oppnå en målsetting.
I mange sammenhenger har deltakere manglende lyst, engasjement eller interesse til endring av negativ holdning. Dette skaper store utfordringer for å kunne arbeide målrettet og hjelpe deltakeren ut av uføre.
LEI-prinsippet setter fokus og bygger systematisk opp lyst, engasjement og interesse. Ved motivasjonssvikt, altså manglende lyst, engasjement og interesse, er viktig å forsterke deltakerens opplevelse av inkludering og involvering. Det skal vises forståelse og respekt for deltakerens mistillit til å inkludere andre inn i deltakerens sfære. Kommunikasjonssvikt kan som regel begrunnes i dagsformen, humøret, manglende næring, søvnmangel med mer. Ved mistanke om rusbruk blir friomsorgen kontakt umiddelbart for urinprøvekontroll.
Det er viktig å forsøke en annen form for kommunikasjon. Gjerne å bytte lokasjon, språkbruken, perspektivskifte eller utsette møtet til en annen gang. Denne formen for strategi for å oppnå LEI-prinsippet har vi erfaringsmessig tatt i bruk i over 20 år. Og de tilfellene hvor motivasjonssvikt er eksisterende hos deltakere, har vi klart å skape lyst, engasjement og interesse ved å endre fokus som nevnt ovenfor.